Totalt antall sidevisninger

torsdag 10. april 2014

Blant de blinde er den enøyde konge

Pågripelsen og siktelsen av en rekke jegere i Hedmark har brakt ulvedebatten opp på topp  i alle medier. Fremst på vernesiden troner Dag Bjørndahl. Han er leder for Aksjonen Rovviltets Røst (ARR), og opplever nå sin virkelige storhetstid. Jeg er fristet til å tro at han nynner på Åge Aleksandersens velkjente "Det er min dag i dag, herregud for en dag det er!" Får han i det hele tatt sove i disse dager, eller blir han alt for yr av at han er sånn i vinden?
"Jeg ble helt satt ut" sier Bjørndahl i faksimilen fra ARRs egen Facebook-side. Hvordan kan han blli satt ut av et enkelt utsagn, når han hevder å være truet hundrevis av ganger?
Mediene skriver ukritisk om Bjørndahl som om han skulle være en kapasitet innenfor norsk rovdyrforvaltning. Det er han absolutt ikke. Hadde de tatt seg bryet med å se litt innenfor det han står for, ville de kanskje stilt noen spørsmål. Men det er kanskje for mye å forvente?
Derfor er det grunn til å peke på hva han fremstår som, for de som interesserer seg for den pågående rovdyrdebatten. I likhet med H. C. Andersens eventyr "Keiserens nye klær", er det lite igjen av ARR-lederen og hans forening, om man tar seg tid til en nærmere kikk. Dag Bjørndahl leder en forening som lett kan bli utkonkurrert av en hvilken som helst gjennomsnittlig syklubb når det gjelder fagkompetanse. ARR representerer faktisk ingen ting. "Klærne" de har på, er en nettside og noen visjoner om å påvirke rovviltforvaltningen. Deres påvirkning består i å romle og skrike. Ingen tyngde. De har jo ingen ting på seg! Men de samler ekstremister. Det er farlig. De er like farlig som de som flokker seg i andre, ekstreme miljøer.
Hva gjør ARR i virkeligheten? Ingen ting annet enn en rekke av håpløse anmeldelser til politiet, forstyrrende aksjoner for lovlige jegere, og en evinnelig klipp og lim-jobb på Facebook-siden sin, pluss at de av og til går tur med bikkjene sine for å komme i avisa.
Når det reageres på alle truslene de bidrar til å fremme, dukker det merkelig nok opp noen snodige, anonyme trusselbrev som angivelig er lagt i Bjørndahls egen postkasse på Prærien utenfor Elverum. Jeg er fristet til å tro at disse er ganske kortreiste. Slike trusselbrev hører bare hjemme i B-filmer fra gamle dager. Det samme tror jeg om de angivelige hundrevis av trusler han hevder å ha vært utsatt for. De kan ikke verfiseres. Det kan derimot truslene fra ekstremister som ARR, gjennom kommentarfeltene på sine ensidige, hetsende artikler, gir et talerør.
Av og til promenerer Bjørndahl og/eller noen av hans nærmeste betrodde, på skogsturer med hunder de hevder er spesialtrente til å finne giftåte. Blant disse "spesialtrente" var hunden Tintin, hvis eneste bragd besto i at den var kamerat med en rev, og dermed ble en kjendis.Ingen av disse "søkene" har noensinne gitt andre resultater enn at de har fått mediene til å skrive om seg.
ARR anmelder omtrent alt de finner for godt. Uansett om politiet og Statens Naturoppsyn, som må sies å representere betydelig mer kunnskap enn denne foreningen, aldri så mye stempler en gjennomført ulvefelling som "godkjent lovlig". I vinter fikk de også Økokrim til å etterforske om ulvene utenfor Oslo var døde, etter å ha brakt til torgs rykter om dette. Ulvene levde i beste velgående. Alt sammen koster samfunnet og skattebetalerne penger og ressurser. Selv om anmeldelsene aldri fører til noen verdens ting.
ARR oppfordrer til og gjennomfører aksjoner der ulvejakt pågår. Reiser inn på skogsbilveier, forstyrrer så godt de kan. Jegerne som er ute, utfører et oppdrag som er ønsket av Stortinget (lovlig lisensjakt), så man kan kalle ARRs aksjoner for en form for sivil ulydighet.
Selv ikke en harmløs harejakt holder de seg unna. 
Nå kan man tenke som så at dette er en ufarlig og latterlig gjeng, men jeg er redd man må ta dem mer på alvor. Ikke fordi de representerer noen som helst faglig tyngde, men fordi de samler ekstremister det er grunn til å ta alvorlig. I kommentarspaltene til ARR på deres Facebook-side, er det ikke langt mellom truslene mot navngitte mennesker. Et utsagn som "du burde vært skutt i ansiktet med hagle på 25 cm hold" er drøy kost! Daglig siteres alvorlige trusler mot jegere, bønder og reindriftssamer. Alvorlig truende ARR-sympatisører ligger inne mellom allverdens rovdyrromantikere på Facebook-sida. Romantikerne trykker "liker" på truslene, men de selv ser for seg at Norge bør bli et fristed for ulv, at sauenæringen og gårdsbrukene bør nedlegges, og at alle som mener noe annet om rovviltforvaltningen i Norge og verdens forøvrig, er idioter. 
Ut fra det jeg har lest på ARR-sida mener jeg at Dag Bjørndahl er imot bønder i sin alminnelighet, imot jegere flest, imot alle rovdyrjegere,og  imot reindriftssamer. Da favner han om veldig store deler av det norske folk! Det eneste han er for, slik jeg tolker ham, er seg selv og sine likesinnede. 
Spesielt stort er det for ham i disse dager, når han troner i alle medier. Det skrives det selvsagt stolt om på ARR-sida. Hvilke aviser, TV- og radiosendinger som omtaler Bjørndahl, listes nøyaktig opp. Jeg lurer på om det er han selv som skriver?
Det heter seg slik at "blant de blinde, er den enøyde konge", og Bjørndahl er, slik jeg ser det, kongen som samler de blinde rundt seg. De får ha meg unnskyldt, alle som representerer et balansert og fornuftig syn i debatten, det er ikke dere jeg vil ha søkelyset på.  Alle ekstremister kan være farlige, og når man nører opp under farlige mennesker, kan forferdelige ting skje.
I vårt naboland Sverige har truslene vært svært alvorlige. Avbildinger av "avkuttede jegerhoder" er blant virkemidlene. Og trusler direkte på døra:
Nå har politiet brukt enorme ressurser på å etterforske et miljø av angivelig ulovlig jakt på ulv. Det er å håpe at politiet også vil bruke ressurser på å forebygge ekstreme krefter på vernesiden. Jegere og deres familier har krav på den samme beskyttelse i samfunnet som alle andre grupper. Politiet bør etterforske dette nå, og det beste stedet å starte, er i kretsen rundt Dag Bjørndahl og ARR.